\n
Som nevnt, prioriterte fl\u00e5teplanen av 1960 kystforsvaret, og antallet MTBer ble satt til 20. Grunnen til at man ikke gikk for flere var at torpedob\u00e5ter alene ikke kan levere den ildkraft som trengs i alle situasjoner.
Mot en invasjonsfl\u00e5te vil det og v\u00e6re behov for artilleri av noe st\u00f8rrelse, som en TJELD-klasse ikke ville kunnet b\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
A\/S Westermoen b\u00e5tbyggeri (senere A\/S Westermoen Hydrofoil i Mandal)<\/p>\n\n\n\n
designet og bygget derfor ogs\u00e5 STORM-klassen (6stk., 14 stk. ved A\/S Bergens Mekaniske Verksteder, Laksev\u00e5g) en st\u00e5lb\u00e5t p\u00e5 120 fot, 138 tonn deplasement,<\/p>\n\n\n\n
med en 75mm helautomatisk kanon forut og en 40 mm luftvernkanon akterut. B\u00e5ten var drevet av 2 stk. Maybach dieselmotorer, hver p\u00e5 3 600 hk, som ga en marsjfart p\u00e5 30 knop. Fl\u00e5teplanen omfattet 20 stk. av STORM-klassen.<\/p>\n\n\n\n
De 40 fart\u00f8yene av TJELD -og STORM-klassene dannet ryggraden i det mobile kystforsvaret og ble etter hvert kalt torpedo\/kanonb\u00e5t (TKB)-v\u00e5penet. STORM- klassen skulle engasjere m\u00e5l som mest hensiktsmessig kunne \u00f8delegges med kanonild, og de skulle dekke TJELD-klassen under torpedoangrep mot de store m\u00e5lene.
P\u00e5 midten av 70-tallet ble TJELD-klassen etter hvert utfaset og erstattet med SN\u00d8GG-klasse Torpedo-b\u00e5ter (6 stk.) som ogs\u00e5 bar 4 stk. Penguin sj\u00f8m\u00e5lsraketter. SN\u00d8GG-klassen hadde identisk skrog med STORM-klassen, og ogs\u00e5 disse b\u00e5tene ble bygget ved B\u00e5tservice verft i Mandal.
Senere fulgte HAUK-klassen, ogs\u00e5 den basert p\u00e5 STORM-skroget, bestykket med PENGUIN\u2019er og torpedoer, som erstattet SN\u00d8GG-fart\u00f8yene. HAUK-ene ble bygget ved Westamarin i Mandal og Alta. Frem mot \u00e5r 2000 var epoken med de \u00abtradisjonelle\u00bb MTB\/TKB\u2019ene over, og STORM-klasse skroget ble erstattet med SKJOLD – klassen, benevnt som kystkorvett, gassturbindrevet, med et \u00absurface effect system\u00bb (SES)-type skrog, der fart\u00f8yet l\u00f8ftes p\u00e5 en luftpute for \u00e5 gi \u00f8kt fart under fremdrift. De 6 SKJOLD-fart\u00f8yene som Marinen benytter i dag er alle bygget ved UMOE-verftet i Mandal.<\/p>\n\n\n\n
TKB-v\u00e5penet ble etter hvert \u00abomd\u00f8pt\u00bb til Missil\/Torpedob\u00e5t (MTB)-v\u00e5penet. Fart\u00f8yene er organisert i skvadroner p\u00e5 4 til 6 (periodevis 8) b\u00e5ter, under kommando av en skvadronssjef som ogs\u00e5 var skipssjef p\u00e5 eget fart\u00f8y.
Skvadronene er inndelt i 2 divisjoner, 1. og 2. divisjon, der skvadronssjefen ogs\u00e5 er Sj 1. div og skvadronens nestkommanderende er Sj 2. div. I tr\u00e5d med en NATO-avtale benytter UK skvadrons-nummere fra1 til10, Danmark 11 til 20, Norge 20 til 30 og Tyskland 31 til 40. Siden 1958 har Norge hatt 21., 22., 23., 24., 25. og 26. skvadron, avhengig av antallet seilende fart\u00f8yer.
Skvadronene har siden 1960\/61 operert ut fra Marinens hovedbase, H\u00e5konsvern, i Bergen, bortsett fra en periode der 22 skvadron var stasjonert i Olavsvern, Troms\u00f8. Med sin 20 manns besetning er MTB\u2019en en viktig brikke i invasjonsforsvaret, og med sin fart, fleksibilitet og besetningens farvannskjennskap er den sv\u00e6rt effektiv n\u00e5r det gjelder suverenitetshevdelse og kontroll i sj\u00f8territoriet. MTB-ene var\/er til stede over alt p\u00e5 kysten, fra Halden til Kirkenes, fra innerst i fjordene til ytterste holme og blir ofte kalt for Marinens \u00abarbeidshest\u00bb.
Nest etter invasjonsforsvar er assistanse til sivilsamfunnet en prioritert<\/p>\n\n\n\n
oppgave for Marinen. Fart\u00f8yene har h\u00f8y beredskap og var tidligere, s\u00e6rlig f\u00f8r<\/p>\n\n\n\n
den utbyggingen av helikopter -og sj\u00f8redningstjenesten som har funnet sted de siste ti\u00e5rene, ofte de f\u00f8rste p\u00e5 stedet, enten det gjaldt s\u00f8k- og redningsoperasjoner, brannslukking i de ytterste fiskev\u00e6rene, syketransport, evakueringer etter naturskader som ras,skred o.l. En kan med sikkerhet si at dette skapte en egen trygghet blant kystbefolkningen og mange er det som har sendt KNM en takknemlig tanke n\u00e5r de h\u00f8rte br\u00f8let fra Deltic- eller Maybach-motorer fra leia langs kysten.<\/p>\n\n\n\n
Siden 1990-tallet har Forsvaret gjennomg\u00e5tt en gradvis nedbygging, med kraftig reduksjon av Marinens beredskap og antallet seilende fart\u00f8yer. De usikre tidene vi i dag opplever har imidlertid medf\u00f8rt en st\u00f8rre prioritering av Langtidsplanen (LTP) for Forsvaret generelt og Sj\u00f8forsvaret spesielt, s\u00e5 da er det bare \u00e5 h\u00e5pe at dette gir seg utslag i en h\u00f8yere beredskap og flere hurtigg\u00e5ende fart\u00f8yer opp v\u00e5r langstrakte kyst. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
KNM Skreis milit\u00e6re historie<\/h2>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Etter 2. verdenskrig stod Norge overfor sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken type sj\u00f8forsvar man skulle satse p\u00e5 for fremtiden, et invasjonsforsvar best\u00e5ende av et stort antall mindre kystfart\u00f8yer, eller f\u00e6rre st\u00f8rre, havg\u00e5ende enheter. De gamle jagerne fra krigen kunne erstattes av moderniserte amerikanske jagere, noe som ville kreve store personellressurser og videre teknologiutvikling.
Flere mindre fart\u00f8yer syntes imidlertid \u00e5 v\u00e6re mer effektivt i forsvaret av v\u00e5r mer enn 2000 n mil lange, v\u00e6rharde kyst, og blant annet derfor ble denne l\u00f8sningen foresl\u00e5tt i St.prp. Nr. 25 for 1960.<\/p>\n\n\n\n
Et tilh\u00f8rende nybyggingsprogram ble s\u00e5 vedtatt av Stortinget. En hadde allerede et par \u00e5r tidligere bestemt at MTB-ene fra krigens dager (D-klassen og ELCO-klassen), samt RAPP-klassen, som det var bygget 6 stk. av hos A\/S Westermoen b\u00e5tbyggeri i Mandal tidlig p\u00e5 50-tallet, skulle erstattes av 12 MTBer av den nye NASTY-klassen. I Fl\u00e5teplanen av 1960 ble det bestemt at man skulle bygge ytterligere 8 NASTY\u2019er, slik at MTB-fl\u00e5ten dermed ville best\u00e5 av totalt 20 fart\u00f8yer av det som Marinen kalte TJELD-klassen (etter den f\u00f8rste b\u00e5ten).<\/p>\n\n\n\n
TJELD-klassen skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en ypperlig torpedob\u00e5t, med store drifts\u00f8konomiske besparelser sammenlignet med de eldre bensindrevne b\u00e5tene. Fart\u00f8yet var av f\u00f8rsteklasses konstruksjon, hurtig, robustbygget skrog i tre og slagkraftig bestykket med 4 torpedoer i r\u00f8r p\u00e5 dekk,1 stk. 20mm luftvernkanon forut og 1 stk. 40mm kanon akterut. Med sine 80 fot var b\u00e5ten av en hendig st\u00f8rrelse for taktiske operasjoner i kystfarvann.
Dieseldriften gjorde at man hadde fleksibilitet og kunne bunkre \u201dover alt\u201d p\u00e5 norskekysten. Klassen ble kjent for \u00e5 v\u00e6re blant verdens raskeste marinefart\u00f8yer, og ble etter hvert innkj\u00f8pt av b\u00e5de den amerikanske (12stk.), den tyske (2stk.) og den greske marinen (6stk.).<\/p>\n\n\n\n
Som nevnt, prioriterte fl\u00e5teplanen av 1960 kystforsvaret, og antallet MTBer ble satt til 20. Grunnen til at man ikke gikk for flere var at torpedob\u00e5ter alene ikke kan levere den ildkraft som trengs i alle situasjoner.
Mot en invasjonsfl\u00e5te vil det og v\u00e6re behov for artilleri av noe st\u00f8rrelse, som en TJELD-klasse ikke ville kunnet b\u00e6re. A\/S Westermoen b\u00e5tbyggeri (senere A\/S Westermoen Hydrofoil i Mandal) designet og bygget derfor ogs\u00e5 STORM-klassen (6stk., 14 stk. ved A\/S Bergens Mekaniske Verksteder, Laksev\u00e5g) en st\u00e5lb\u00e5t p\u00e5 120 fot, 138 tonn deplasement, med en 75mm helautomatisk kanon forut og en 40 mm luftvernkanon akterut. B\u00e5ten var drevet av 2 stk. Maybach dieselmotorer, hver p\u00e5 3 600 hk, som ga en marsjfart p\u00e5 30 knop. Fl\u00e5teplanen omfattet 20 stk. av STORM-klassen.<\/p>\n\n\n\n
De 40 fart\u00f8yene av TJELD -og STORM-klassene dannet ryggraden i det mobile kystforsvaret og ble etter hvert kalt torpedo\/kanonb\u00e5t (TKB)-v\u00e5penet. STORM- klassen skulle engasjere m\u00e5l som mest hensiktsmessig kunne \u00f8delegges med kanonild, og de skulle dekke TJELD-klassen under torpedoangrep mot de store m\u00e5lene. <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 midten av 70-tallet ble TJELD-klassen etter hvert utfaset og erstattet med SN\u00d8GG-klasse Torpedo-b\u00e5ter (6 stk.) som ogs\u00e5 bar 4 stk. Penguin sj\u00f8m\u00e5lsraketter. SN\u00d8GG-klassen hadde identisk skrog med STORM-klassen, og ogs\u00e5 disse b\u00e5tene ble bygget ved B\u00e5tservice verft i Mandal. Senere fulgte HAUK-klassen, ogs\u00e5 den basert p\u00e5 STORM-skroget, bestykket med PENGUIN\u2019er og torpedoer, som erstattet SN\u00d8GG-fart\u00f8yene. HAUK-ene ble bygget ved Westamarin i Mandal og Alta. Frem mot \u00e5r 2000 var epoken med de \u00abtradisjonelle\u00bb MTB\/TKB\u2019ene over, og STORM-klasse skroget ble erstattet med SKJOLD – klassen, benevnt som kystkorvett, gassturbindrevet, med et \u00absurface effect system\u00bb (SES)-type skrog, der fart\u00f8yet l\u00f8ftes p\u00e5 en luftpute for \u00e5 gi \u00f8kt fart under fremdrift. De 6 SKJOLD-fart\u00f8yene som Marinen benytter i dag er alle bygget ved UMOE-verftet i Mandal.<\/p>\n\n\n\n
TKB-v\u00e5penet ble etter hvert \u00abomd\u00f8pt\u00bb til Missil\/Torpedob\u00e5t (MTB)-v\u00e5penet. Fart\u00f8yene er organisert i skvadroner p\u00e5 4 til 6 (periodevis 8) b\u00e5ter, under kommando av en skvadronssjef som ogs\u00e5 var skipssjef p\u00e5 eget fart\u00f8y. Skvadronene er inndelt i 2 divisjoner, 1. og 2. divisjon, der skvadronssjefen ogs\u00e5 er Sj 1. div og skvadronens nestkommanderende er Sj 2. div. I tr\u00e5d med en NATO-avtale benytter UK skvadrons-nummere fra1 til10, Danmark 11 til 20, Norge 20 til 30 og Tyskland 31 til 40. Siden 1958 har Norge hatt 21., 22., 23., 24., 25. og 26. skvadron, avhengig av antallet seilende fart\u00f8yer. Skvadronene har siden 1960\/61 operert ut fra Marinens hovedbase, H\u00e5konsvern, i Bergen, bortsett fra en periode der 22 skvadron var stasjonert i Olavsvern, Troms\u00f8. Med sin 20 manns besetning er MTB\u2019en en viktig brikke i invasjonsforsvaret, og med sin fart, fleksibilitet og besetningens farvannskjennskap er den sv\u00e6rt effektiv n\u00e5r det gjelder suverenitetshevdelse og kontroll i sj\u00f8territoriet.
MTB-ene var\/er til stede over alt p\u00e5 kysten, fra Halden til Kirkenes, fra innerst i fjordene til ytterste holme og blir ofte kalt for Marinens \u00abarbeidshest\u00bb. Nest etter invasjonsforsvar er assistanse til sivilsamfunnet en prioritert oppgave for Marinen. Fart\u00f8yene har h\u00f8y beredskap og var tidligere, s\u00e6rlig f\u00f8r den utbyggingen av helikopter -og sj\u00f8redningstjenesten som har funnet sted de siste ti\u00e5rene, ofte de f\u00f8rste p\u00e5 stedet, enten det gjaldt s\u00f8k- og redningsoperasjoner, brannslukking i de ytterste fiskev\u00e6rene, syketransport, evakueringer etter naturskader som ras skred o.l. En kan med sikkerhet si at dette skapte en egen trygghet blant kystbefolkningen og mange er det som har sendt KNM en takknemlig tanke n\u00e5r de h\u00f8rte br\u00f8let fra Deltic- eller Maybach-motorer fra leia langs kysten.<\/p>\n\n\n\n
Siden 1990-tallet har Forsvaret gjennomg\u00e5tt en gradvis nedbygging, med kraftig reduksjon av Marinens beredskap og antallet seilende fart\u00f8yer. De usikre tidene vi i dag opplever har imidlertid medf\u00f8rt en st\u00f8rre prioritering av Langtidsplanen (LTP) for Forsvaret generelt og Sj\u00f8forsvaret spesielt, s\u00e5 da er det bare \u00e5 h\u00e5pe at dette gir seg utslag i en h\u00f8yere beredskap og flere hurtigg\u00e5ende fart\u00f8yer opp v\u00e5r langstrakte kyst. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
KNM SKREIs som del av den milit\u00e6re forsvarshistorien Etter 2. verdenskrig stod Norge overfor sp\u00f8rsm\u00e5letom hvilken type sj\u00f8forsvar man skulle satse p\u00e5 forfremtiden, et invasjonsforsvar best\u00e5ende av et stortantall mindre kystfart\u00f8yer, eller f\u00e6rre st\u00f8rre, havg\u00e5ende enheter. De gamle jagerne fra krigen kunne erstattes av moderniserte amerikanske jagere, noe som ville kreve store personellressurser og videre […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-270","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/270","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=270"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/270\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":321,"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/270\/revisions\/321"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/knmskrei.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=270"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/knmskrei.no\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/skrei-sjoen-edited-1.png\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/knmskrei.no\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/KNMTjeld-edited.png\")
<\/figure>\n\n\n\n