Vi ønsker KNM Skrei tilbake til Mandal
Målsetningen er å få båten satt i glasshus på Ballastbryggen til glede for offentligheten. Vil du være med å bidra til at vi når målet?

Revisjon 7 januar 2004
MTB historien i Mandal
68 MTB’er levert på 50 år og 5 nye bestilt
av
Inge Schaathun, Rolf Havre og Ole Guttorm Ihme
Over 50 års samarbeid mellom Sjøforsvaret og skipsverftene i Mandal har resultert i bygging av 68 MTB fartøy til nå. Samarbeidet har også muliggjort utviklingen av den moderne sivile hurtigbåt, først hydrofoilen og senere hen katamaranen, lystfartøyer i plast og hurtiggående mineryddere. Alt dette er egne historier, med utgangspunkt i Toralf Westermoens pionerinnsats ut fra den gamle tyske flyhangaren på Vestnes i Mandal, og med innsats fra tusenvis av dyktige ansatte ved verftene.
Westermoen Båtbyggeri A/S, Båtservice Verft A/S
Westermoens Båtbyggeri A/S (nå Båtservice Mandal A/S) ble etablert 2 august 1948. Flyhangaren etter tyskerne på Vestnes ble overtatt i 1948 – og etter diverse innredningsarbeider, flyttet bedriften fra Skåretangen inn i hangaren ved årsskiftet 1949/50.
Westermoens Båtbyggeri A/S var et treskipsbyggeri, med blant annet større havgående seilbåter som spesialitet. I november 1949 ble det inngått kontrakt med Sjøforsvaret om bygging av en motortorpebåt – MTB, som skulle bli den første norskbyggede MTB overhodet.
Krigsveteran, grosserer Hakon Lunde var styreformann i bedriften og forteller at kontrakten ble forhandlet og underskrevet med en annen berømt Mandalsmann, nemlig Admiral Edvard C Danielsen, som hadde vært Kommanderende Admiral i London under krigen.
Daværende Kapteinløytnant (senere Kommandørkaptein Harald Henriksen) hadde konstruert KNM RAPP, som båten skulle hete. Han fulgte opp byggingen godt assistert av Jan Herman Linge, ansatt i Båtservice Oslo- og utlånt til Westermoens Båtbyggeri A/S.
RAPP ble levert sommeren 1952. Senere fulgte 5 søsterskip som skulle utgjøre RAPP klassen.
Westermoen Båtbyggeri A/S fikk kontrakt på 3 stk. av disse:
KJAPP, SNAR og SNØGG.
Det var kjent at Sjøforsvaret hadde planer om en utvidelse av sin MTB – flåte, basert på en videreføring av RAPP typen.
I det stille hadde Boatservice ltd Oslo, med ing Jan Herman Linge som konstruktør og A/S Westermoen Båtbyggeri og Mekanisk Verksted (fra 1964 Båtservice Verft A/S) utviklet en MTB prototype, som skulle tilfredsstille alle Sjøforsvarets stabskrav.
Prototypen, som ble kalt NASTY, ble bygget på spekulasjon. Det var et meget høyt spill. Hoveddimensjoner: Lengde 80 fot, bredde 24 fot.
Konstruksjonsprinsippet for både RAPP og NASTY var nokså likt, laminerte trespant og bjelker, og dobbel krysslagt hud.
Hovedforskjellen var imidlertid fremdriftsmaskineriet. NASTY hadde 2 dieselmotorer, mot RAPP 4 bensinmotorer for flybensin. ( som de engelsk bygde MTB er under krigen).
Både driftsutgifter, bunkringsmuligheter og ikke minst brannsikkerhet var sterkt i favør av NASTY.
I oktober 1957 var NASTY klar for omfattende prøver. Disse falt meget heldig ut, både når det gjalt fart og sjøegenskaper.
I konkurranse med Sjøforsvarets egen type, ble NASTY til slutt foretrukket.
Og 2 april 1958 ble det inngått kontrakt med Sjøforsvarets Forsyningskommando SFK, Haakonsvern, om en levering av en serie på 12 fartøy, benevnt TJELD Klassen.
12 båt serien bestod av følgende MTB er, levert 1960 – 1962:
TJELD, SKARV, TEIST, JO, LOM, STEGG, HAUK, FALK, RAUN, GRIBB, GEIR, ERLE.
Etter levering av SKARV, ble det levert to MTBer av NASTY/TJELD Klassen til den tyske marine, høsten 1960:
HUGIN og MUNIN.
I fortsettelsen av 12- båt serien ble det igjen inngått kontrakt med SFK på ytterligere 8 båter.
Men nå hadde den amerikanske marine fattet interesse for Nasty / Tjeld Klassen, og i samarbeid med SFK, Haakonsvern, ble det kontrahert i alt 14 MTB er til US Navy. Disse båtene ble levert uten bestykning.
De 6 første ble levert allerede i 1963, og fikk følgende fartøy nummer:
PFT3, PFT4, PFT 5, PFT 6, PFT 7 og PFT 8.
8 båt serien til SFK ble levert i perioden 1964 –1966 og besto av følgende fartøy:
SEL, HVAL, LAKS, HAI, KNURR, LYR, SKREI, DELFIN.
Innimellom 8 båtserien ble de siste 8 fartøyer til USA levert i 1965:
PTF9, PTF 10, PTF 11, PTF12, PTF13, PTF14, PTF15 og PTF 16 .
Det unike med denne USA serien var at det var første gang i historien at USA fikk bygget marinefartøy utenlands.
Den lange serien av “ NASTY” typen MTB er ble avsluttet med en levering av 6 fartøy til den Greske Marine i 1967 med følgende 6 fartøy:
ANDROMEDA, ENIOCHOS, KASTOR, KYKNOS, PEGASUS og TOXOTIS
Med dette var det slutt på en lang epoke med bygging av hurtiggående trefartøy, 46 MTB`er i alt, pluss prototypen “ NASTY”. Men det var ikke slutt med MTB bygging likevel.
I 1968 ble det igjen inngått kontrakt med SFK. Denne gang var det bygging av 6 stk..MTBer i tynnplate stål, ”SNØGG” Klassen..
Igjen var det Kommandørkaptein Harald Henriksen som var konstruktør. Fartøyene ble levert 1969/ 70 og fikk følgende navn:
SNØGG, RAPP, SNAR, RASK, KVIKK og KJAPP
Med denne siste serien var totalt antall MTB er levert fra Båtservice Verft A/S kommet opp i hele 52 enheter.
Westermoen Hydrofoil A/S, Westamarin A/S
Toralf Westermoen startet Westermoen Hydrofoil A/S sammen med Kristian Haanes i august 1961. Firmaet overtok verftsområde og eksisterende bygninger etter Rostrups Båtbyggeri ute ved Piren. Basis for produksjonen var bygging av hydrofoil båter på lisens fra Supramar i Sveits. Toralf Westermoen hadde hatt mye kontakt med SFK fra sin tid ved Westermoen Båtbyggeri.
Det var derfor naturlig at Westermoen Hydrofoil A/S kunne være en interessant samarbeidspartner for SFK ved bygging av den nye serien MTB er som var planlagt. Prototypen til ”STORM” serien, KNM ”STORM” var også konstruert av kommandørkaptein Harald Henriksen, og bygget ved Bergens Mekaniske Verksteder A/S. KNM STORM hadde etter inngående tester vist seg å være en meget velegnet avløser for trebåtene av NASTY typen.
Noen norske verft ble prekvalifisert for å gi tilbud på ”STORM ” klassen, og høsten 1964 var det klart at kontrakten på bygging av 20 fartøyer gikk til BMV A/S som fikk 14 fartøy, og til Westermoen Hydrofoil A/S som fikk 6 fartøy. BMV var lead yard, og hadde konstruksjonsansvaret med alle arbeidstegninger og spesifikasjoner for serien. Vinteren 1965 var bygging av ny produksjonshall etc. i full gang, alt tilrettelagt for rasjonell produksjon av fartøyene. De 6 fartøyene ble levert i 1966 til 1967 med 3 mnd’s mellomrom, alle levert på dato som avtalt i kontrakten:
SKJOLD, DJERV, STEIL, HVASS, ODD og ROKK
Kontakten mellom Toralf Westermoen og Harald Henriksen ble gjenetablert ved bygging av MTB ene. Dette førte etter hvert til at Harald Henriksen tok med seg Westamarankonseptet til Mandals verftet, og bygging av katamaraner var i gang med en eventyrlig utvikling. Verftet skiftet navn til Westamarin A/S i 1979. I 1974 ble anlegget i Alta åpnet, beregnet for bygging og vedlikehold av MTB flåten. Dette verft hadde i perioden 1974 til 1981 ca 150 ansatte.
Det Svenske og det Norske Sjøforsvaret var i markedet for ytterligere fartøy, og kontakten med BMV ble gjenopprettet. Sammen med BMV ble det inngått kontrakter på bygging av 24 fartøy, de Norske ble benevnt ”HAUK” Klassen, og de Svenske ble benevnt ”Jageren” Klassen
4 MTB`er av ”HAUK” KLASSEN ble bygget ved Westamarin AS avdeling i Alta:
RAVN, GRIBB, GEIR og ERLE
Og til det Svenske Sjøforsvar ved Forsvarets Materiellverk ble det levert 5 MTB er av ”JAGAREN”. Klassen ble levert fra Westamarin AS i MANDAL:
MODE, VALE, VIDAR, MJØLNER og MYSING
Kværner Mandal A/S/ Umoe Mandal A/S
I løpet av 1980 årene ble det klart at Sjøforsvarets nybyggingsprogram ville omfatte bygging av 9 nye mineryddere og opptil 8 nye MTBer.
Båtservice Verft A/S var naturlig nok interessert i disse byggeoppdragene.
Den lange referanselisten av MTB’ er og mineryddere bygget ved Båtservice verft A/S og Westermoen Hydrofoil A/S og kompetansen ved Mandal verftene var helt sentral.
Et konsortium mellom Båtservice Verft A/S og Kværner konsernet ble etablert i 1987, med det for øye å vinne minerydderkontrakten og senere MTB kontrakten, samt å bygge et nytt verft på Gismerøya for å gjennomføre disse byggeprogrammene.
Minerydderkontrakten ble vunnet i 1989 i konkurranse med Mjellem & Karlsen gruppen, og verftet på Gismerøya ble reist.
I august 1996 ble det inngått kontrakt for bygging av forseriefartøyet til den nye MTB serien KNM ”Skjold” og opsjon på bygging av opptil 7 seriefartøyer.
Kværner Mandal A/ S ble i februar 2000 solgt til Ulltveit – Moe gruppen og fikk navnet Umoe Mandal A/S.
KNM ” SKJOLD” ble erklært meget vellykket og alt skulle ligge til rette for serieproduksjon. Men beslutningsprosessen i Forsvarets Overkommando/ Forsvarsdepartementet skjøv serie beslutningen ut i det blå. En omfattende lobby virksomhet ble iverksatt i regionen. Den kulminerte med et fakkeltog i Mandal 7 mars 2001, hvor over 3000 mennesker deltok.
13 Juni 2001 vedtok Stortinget å fase inn til sammen 6 nye MTB er av SKJOLD klassen.
I Juni 2001 ble det også klart at US NAVY ville teste ut KNM SKJOLD i et år i amerikanske farvann, med de muligheter denne innebærer for fremtid salg, og for hurtigbåt kompetansen ved Mandals verftene
Endelig, den28 november 2003 ble kontrakten for bygging av 5 nye seriefartøy av ”Skjold” klassen inngått mellom Sjøforsvaret og Umoe Mandal. Med dette vil om noen år hele 73 MTBer være levert fra Mandals verftene.
Hvordan startet det hele?
Mandals trebåt og motorforening fikk i juli 2024 en telefonhenvendelse fra en representant fra dugnadsgjengen på Bømlo. Han var talsmann for mange av de entusiastene som hadde arbeidet med restaurering av KNM Skrei i mer enn 3 år.
Bømloveteranene kjente til Mandals trebåt og motorforenings initiativ for snart 4 år siden om å få KNM Skrei tilbake til Mandal, den gangen fartøyet skulle flyttes fra Horten der denne hadde stått lagret i 12 år.
Forløp:
Oppringeren fortalte at dugnadsgruppens samarbeid med deres hovedsponsor hadde «strandet» og talsmannen forespurte om vi i Mandal fremdeles var interessert i å få fartøyet tilbake til Mandal hvor den ble produsert og sjøsatt i september 1963.
Vårt styremedlem sa ja takk, med forbehold om godkjennelse i styret.
I et hurtiginnkalt styremøte i Mandals trebåt og motorforening, midt i sommerferien, konkluderte dette styret med et enstemmig negativt vedtak med begrunnelsen av at denne foreningen hadde flere andre og arbeidskrevende prosjekter på gang.

Realisering:
2 styremedlemmer i denne foreningen overtok umiddelbart utfordringen og muligheten for å realisere dette prosjektet. Det ble innkalte til et uformelt interimsstyre for å diskutere denne spennende ideen og å oppfriske muligheten med andre lokale interessenter.
Dette nye forumet hadde sitt andre møte i august i år hvor det ble besluttet å stifte en ny, separat og uavhengig forening, som fikk navnet «KNM Skrei tilbake til Mandal».
Stiftelsesdatoen ble den 20. august og alle formalia var på plass den 24. oktober.
Vår fremdrift:
Vår nye forening tok snarlig kontakt med Dr. Hilde Magrethe Nielsen som sjef for Marinemuseet i Horten (MMU) og som er den formelle eieren av fartøyet. Styret avla et besøksmøte med henne i Horten den 27. september som var hyggelig og imøtekommende.
Under møtet presenterte vi vår ønskede plassering med medbrakt modell i umiddelbar nærhet i tilknytning til Ballastbrygga industrihistoriske senter, ved Mandalselvas bredd, og med vår arkitekts illustrasjoner hvor styrets ønskede etablering skulle realiseres.
Innen dette, planlagte møtetidspunktet fant sted, var KNM Skrei, plutselig og overraskende for alle, flyttet fra Bømlo til Stord..
Prosjektgjennomføring:
Vi i dette nye styret har «satt alle kluter til» for å få KNM Skrei tilbake til Mandal». Vårt prosjekt omfatter sikring, bevaring og tilgjengelighet for allmenheten av ett av vår nasjons militære og industrihistoriske nasjonalsymboler.
Hurtigbåtbygging og energieffektiv, marin høyhastighetsteknologi har helt siden andre verdenskrig representert næringsvirksomhet i regionen, med AS Westermoen båtbyggeri og Mek. Verksted, Båtservice Verft, Westermoen Hydrofoil, Westamarin, Umoe og GOT i førerposisjon, og har bidratt tungt til regionens spissede industrikompetanse slik vi kjenner denne i dag.
Motortorpedobåten KNM Skrei som det siste gjenværende fartøyet i Nasty-Tjeld-klassen, er i så måte en bauta over etterkrigstidens massive industrielle initiativ, regional kompetanseutvikling og internasjonal storpolitikk i et nasjonalt og regionalt perspektiv.
Dette gjør dette siste fartøyet KNM Skrei til en spennende og engasjerende historieformidler innen teknologi- og kompetanseutvikling.



Styrets ambisjon er at når» KNM Skrei tilbake til Mandal-prosjektet» er fullfinansiert og fartøyet deretter er riktig plassert tilbake i Mandal, skjermet i et stort glasshus med klimaanlegg.
Foreningens målsetning er at Vest-Agder fylkesmuseum skal overta videre ivaretakelse og drift av dette klenodiet.
KNM Skrei blir da svært tilgjengelig for allmenheten og vil inngå som en del av Ballastbrygga industrihistoriske senter i Mandal.
Agder fylkeskommune har bidratt med forprosjektmidler for å bistå oss i denne prosessen og vi, og mange med oss, har tro på at vi lykkes med den endelige og meningsfulle målsetningen.
